Diakonale institusjoner opplever i dag, som så mange andre velferdsinstitusjoner, en rekke utfordringer knyttet til sekularisering og pluralisering av samfunnet. Spørsmålet som stilles i denne boken, er: Hvordan kan ideologisk og religiøst forankrede velferdsinstitusjoner begrunne og ivareta sine oppgaver i et moderne, pluralistisk samfunn? Eller spissformulert: Kan en institusjon elske?